Av Helene Berg, Frida Waage Prebensen, begge FFI 

Store offentlige investeringer har som regel lang levetid. Det er derfor viktig å se investeringen i et levetidsperspektiv slik at alle kostnader og effekter som er relevante for interessenter blir inkludert i beslutningsgrunnlaget. Fokus i denne nylig publiserte samarbeidsstudiene mellom Concept og FFI er bredt, og tar dermed utgangspunkt i alle faktorer som den offentlige investeringen medfører gjennom levetiden. Dette omfatter både negative og positive eksternaliteter for samfunnet, og herunder er blant annet miljø og bærekraft relevante faktorer som studeres. Studien tar for seg to store offentlige byggeprosjekter, og fra analysen pekes det på tre spørsmål til bruk inn i videre studier på levetidsperspektivet. 

De største offentlige investeringene i Norge er underlagt Statens prosjektmodell. Statens prosjektmodell er ment å sikre god kontroll med kostnader og nytte gjennom å stille krav til metodikk i planlegging og gjennomføring, og på den måten sørge for at felleskapets ressurser blir disponert på en så effektiv måte som mulig. Dette innebærer blant annet at prosjektdokumentasjon utarbeidet i de offentlige etatene blir kvalitetssikret av en ekstern part (KS1 og KS2). I tidligfase av investeringsprosessen er det konseptvalgutredningen (KVU) fra den offentlige etaten som skal gjennomføre investeringen, sammen med KS1-rapporten, som utgjør de mest sentrale dokumentene, og som danner beslutningsgrunnlaget for konseptvalget.  

Denne studiens empiri er i form av en dokumentanalyse av disse KVU og KS1 rapportene på to case – ett byggeprosjekt fra kultursektoren og ett byggeprosjekt fra forsvarssektoren. Formålet med studien er å undersøke hvordan levetidsperspektivet blir ivaretatt i den tidligste fasen av investeringsløpet hvor de konseptuelle valgene tas. Videre ser studien også på hvorvidt det finnes forskjeller i hvordan levetidsperspektivet hensyntas mellom de to casene. Hensikten med å se investeringer i et levetidsperspektiv, er å danne et mer helhetlig og korrekt bilde av hvor mye en investering faktisk vil koste samfunnet, og på den måten sikre bedre beslutningsgrunnlag. Å benytte faktorer relevante for levetidsperspektivet som en del av beslutningsgrunnlaget i investeringsprosesser kan imidlertid være utfordrende, da beregning av kostnader og effekter frem i tid ofte er forbundet med mye usikkerhet. I tillegg omfattes mange ulike typer kostnader og effekter, som gjør at beregningene kan bli både komplekse og omfattende. 

Analysen finner at faktorer som er relevante for levetidsperspektivet blir omtalt i prosjektdokumentasjonen i tidligfase i begge casene. Det legges noe større vekt på fremtidige driftskostnader i caset fra kultursektoren enn det gjøres i forsvarssektor-caset. Hva gjelder miljø og bærekraftshensyn er dette i større grad diskutert og utredet i caset fra forsvarssektoren enn i caset fra kultursektoren. Videre er både litteratur og gjeldende retningslinjer utformet ulikt for de to sektorene – spesielt med tanke på detaljeringsgrad. 

Forstudien trekker ikke generaliserbare konklusjoner, men søker heller å identifisere tema og spørsmål som kan være interessante å fremme i videre studier av levetidsperspektivet. Basert på resultatene av analysen peker forfatterne på følgende tre spørsmål for videre arbeid med tematikken:  

1. Hvordan bør ikke-kvantifiserbare størrelser, ofte i form av positive og negative eksternaliteter, herunder bærekraft og miljø, hensyntas og vektlegges i beslutningsgrunnlaget for tidligfase?  
2. Hvordan kan usikkerhet knyttet til faktorer som er relevante for levetidsperspektivet ivaretas i beslutningsgrunnlaget for tidligfase?  
3. Hvordan kan tiltak som gir gevinster i et levetidsperspektiv i større grad ivaretas beslutningsgrunnlaget i tidligfase? 

Rapporten er tilgjengelig på concept sine nettsider: https://www.ntnu.no/concept/publikasjoner  

Helene Berg har jobbet med studier av investeringer på FFI siden 2014 og har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra UiO. I tillegg til å være forsker ved FFI er hun PhD kandidat ved NTNU og del av forskergruppen til Concept. Stikkord for Helenes forskning på investeringer er nyttestyring, IKT, anskaffelsesform og måloppnåelse i prosjekter.
Frida Waage Prebensen har jobbet på FFI siden høsten 2022, og har en mastergrad i økonomisk analyse fra OsloMet. Hun har også en støtteprofil innen strategi & ledelse. Innenfor økonomifaget interesserer hun seg spesielt for atferdsøkonomi og miljøøkonomi. Stikkord for studiene hun jobber på er insentiver, miljø, bærekraft, og måloppnåelse i prosjekter.