Av Tom Haugstad, NFP 

Blant mange oppgaver er Agnar også leder av «Green2050 – Centre for Green Shift in the Built Environment» ned NTNU. Dette er et samarbeid mellom akademia og industrien for å få en karbon-nøytral byggeindustri innen 2050. Bygge- og anleggsprosjekt står for 40% av energibruken og 40% av CO2-utslippet på verdensbasis og dermed 40% av løsningen var settingen for hans innlegg. Hvordan kan vi renovere/bygge byer og infrastruktur på en bærekraftig måte var hans utgangspunkt der han viste til tre hovedområder: 

• Infrastruktur – det er et enormt etterslep i fornyelse av vannsystemer, bygninger og infrastruktur 
• Byer vokser over hele verden og dette krever store mengder ressurser 

• Folk bor ikke nødvendigvis der de jobber, og dette skaper behov for mer infrastruktur 

Kostnadene ved ikke å handle vil overstige kostnadene av et grønt skifte mange ganger ifølge Johansen, som viste til Sir N. Stern (The Economics of climate change – 2005) som uttalte at «Kostnad ved å til enhver tid velge den beste løsning utgjør ca 5% av BNP. Da vil vi kunne få en økonomisk vekst mot 2100 på 4-20 x BNP! Kostnaden ved å ignorere klimaendringene, og ikke handle vil føre til økonomisk resesjon, som vil få 1930-tallet til å fremstå som «gode» tider.» 

Elkington introduserte i 1998 begrepet «tripple bottom line» bestående av People, Planet, Profit og i 2014 kom GPMs (Green Porject Management) med standarder for P5 for bærekraft i prosjektledelse der de to siste P-ene står for Process og Product. Problemet er ifølge Johansen at bærekraft ikke har mye plass i dagens prosjektledelse-litteratur. 

Et annet stort prosjekt Johansen viste til var «E18 Vest korridoren». E18 Vestkorridoren er et av Norges største utbyggingsprosjekter. I tillegg til styrket trafikksikkerhet og bedre trafikkflyt særlig for næringstrafikken, skal prosjektet bidra til å redusere bilbruken og legge til rette for at flere kan reise kollektivt, sykle eller gå.. I arbeidet med å bygge E18 Vestkorridoren vil vi strekke oss mot målet om bærekraftig utvikling og bidra til å nå de nasjonale målene for miljø og klima. Samfunnsoppdraget til E18 Vestkorridoren slår fast at vi skal utvikle et moderne, robust og klimasmart veisystem. Alt ifølge Statens vegvesen.  

Beregninger viser at Statens vegvesen ved hjelp av fem krav i kontrakter vil redusere utslippene på E18 Lysaker – Ramstadsletta med over 25 prosent. Statens vegvesen vil i dette prosjektet redusere utslippene fra nærmere 400 000 til 290 000 tonn CO2 ekvivalenter ved bruk av sin innkjøpsmakt. Reduksjonen på 100 000 tonn CO2 ekvivalenter er gjort mulig gjennom å stille klimakrav til følgende materialer:  

• Lavkarbonbetong 
• Armeringsstål 

• Lavtemperaturasfalt på midlertidig omlagt veg 
• Asfalt bindelag og slitelag 
• Kalksement 

De to ovenstående eksemplene viser at bærekraftig prosjektledelse handler om å balansere og harmonisere sosiale, miljømessig og økonomiske interesser. Bærekraftig handler om å ikke bruke opp samfunnets kapital – dvs ikke bruke mer ressurser eller energi enn det naturen selv greier å regenerere. Bærekraft handler om være transparent og ansvarlig for de påvirkningene samfunnet påføres ved at prosjektet igangsettes.

Agnar Johansens sluttreplikk var: Bærekraft er prosjekteier og prosjektleders ansvar! 

Agnar Johansen er professor og dr. philos. Han er ansatt ved Institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU. Han er foreleser og sensor både ved NTNU, Universitetene i Agder, Stavanger, Ås og Tromsø, samt ved sivilingeniørutdanningen i Narvik. Han har også holdt en rekke bedriftsinterne kurs.    Han har vært prosjektleder for flere prosjekter, blant annet «SpeedUp» og «Praktisk styring av usikkerhet i et prosjekteierperspektiv». Han har vært leder for «Green 2050» og leder nå «Mobilitetslab Sør-Trøndelag».    Agnar har i tillegg skrevet og vært medforfatter til en rekke bøker.