Ett år etter Covid-19: Hva har vi lært?

covid-19

IPMA Young Crew |

Nå er det litt over ett år siden Norge ble stengt ned for første gang. Siden den tid har det vært både hjemmekontor, permitteringer, videoundervisning og usikkerhet rundt hverdagen. Hva har vi lært? Nedenfor er punkter som vi i styret har lært i denne perioden.

Anna, i jobb med hjemmekontor:

  1. Jeg trenger å få frisk luft hver dag og bevege meg.
  2. Jeg er veldig glad for og takknemlig for de jeg har nær meg, selv om de er langt borte så er det mange som bryr seg.
  3. Jeg savner å kunne være psykisk på jobb og møte kollegene mine, og har sett hvor verdifullt det er. Jeg gleder meg til å være tilbake når vi kan være det! Personlig håper jeg at etter pandemien, så kan man være mer fleksibel på hvor man kan jobbe og jeg hadde foretrukket å jobbe litt hjemmefra og litt på jobb slik at man får faglig input og det sosiale med kolleger på jobb, men også muligheten til å være fullt fokusert når man skal jobbe med arbeidsoppgaver som krever lengre fokus som man kan gjøre hjemme.
  4. Det å ha en jobb eller noe å gå til er viktig for mange tror jeg, og hva med de som ikke har muligheten til å gå på en jobb nå? Hva med å være frivillig for noen som trenger det eller lære deg noe nytt? Er det noe du alltid har hatt lyst til, men som du ikke har følt at du har fått tid til? Lære deg et språk for eksempel? Det er mange muligheter, også på nett! Personlig har jeg begynt på italienskkurs og ballett (på nett, tro det eller ei) og det er veldig gøy!
  5. Det er viktig å ta vare på seg selv og de rundt seg, ta en telefon eller skriv til venner og familie om det så bare er for å si hei.
 

Cecilie, i jobb med hjemmekontor:

  1. Viktigheten av å ha folk rundt seg er nok det viktigste jeg har lært og følt på. Da Norge stengte ned ble plutselig all den hverdagslige kontakten man har med folk borte, og vi ble tvunget til å ta mer kontakt på eget initiativ, noe som kan være utfordrende i seg selv.
  2. Klare å finne glede i helt hverdagslige ting, som en god middag eller en tur i fint vær.
  3. Etter mye hjemmekontor har jeg sett hvor viktig og godt det er å ha en arbeidsplass å kunne komme til, både for å komme seg ut av huset og å møte kollegaer.
  4. I en normal hverdag ser man frem mot helgen, bursdager, en jentetur eller kanskje Spaniaturen man skal på til sommeren. Da koronaen kom for fullt ble alt dette tatt bort fra oss, og plutselig var alt uvisst og planene forsvant. Det å ha noe å se frem mot er derfor noe jeg har sett viktigheten av, enten man bruker det som en motivasjon for å komme seg gjennom en dårlig dag eller for å prestere godt på jobb før man tar den etterlengtet ferien.

 

Charlotte, student med deltidsjobb:

  1. Som student synes jeg det aller tyngste har vært å føle at jeg mister kontroll fordi jeg ikke vet hva som skjer de neste dagene. Det har vært tøft å ikke vite om butikken jeg jobber i vil stenges og dermed påvirke økonomien min, å ikke vite om jeg kan møte medstudenter fysisk for kollokviegruppe eller om jeg kan dra på utveksling før jeg er ferdig utdannet. Det viktigste jeg har lært for å håndtere dette er å ta en dag av gangen. Ikke stresse med hva som skjer i morgen, men fokusere på dagen i dag. 
  2. Jeg har som mange andre, dager hvor jeg har følt meg umotivert og lei av å sitte hjemme bak en skjerm uten sosial kontakt. Dette har gjort at oppgaver som vanligvis er uproblematisk, plutselig er mer tiltak. Istedenfor å straffe meg selv for å ikke ha klart alle gjøremålene, prøver jeg å rose meg selv for det jeg har klart. Jeg har lært å senke forventningene mine til meg selv, og være fornøyd med det jeg får til. 
  3. Etter at koronaen kom har jeg lært å sette pris på små gleder som gjør hverdagen litt mindre tung. Som for eksempel en solskinnsdag, en god samtale eller en deilig middag. Nå når jeg har mindre planer og mer tid, har jeg lagt merke til ting jeg tok som en selvfølge før. Dette vil jeg ta med meg videre etter korona. 
  4. Nå som alle sitter i samme vanskelige situasjon og mange sliter litt ekstra med hverdagen har jeg prøvd å være mer oppmerksom på hvordan de rundt meg har det. Jeg har lært hvor viktig det er å ta kontakt med venner og familie og ikke være redd for å spørre om de faktisk har det bra. Ikke minst for å ringe dem for å fortelle hvordan jeg har det. Det kan gjøre en stor forskjell for mange.

 

Nedenfor er en liste over informasjon til steder du kan kontakte hvis du trenger noen å snakke med (fra NRK):

Landsforeningen LEVE for pårørende ved selvmord har sorggrupper, samtalegrupper, sosiale møteplasser og likepersonsamtaler. Les mer på leve.no

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40, eller skriv på soschat.no eller meldinger.kirkens-sos.no

Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123 eller skriv på sidetmedord.no

Foreldresupport: Ring 116 123 (tast 2)

Studenttelefonen: Ring 116 123 (tast 3)

Røde Kors sin tjeneste Kors på halsen er for deg under 18 år. Telefon: 800 333 21. Skriv eller chat på nettsiden korspaahalsen.rodekors.no

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
X